Stendi Norge

Utfordringene i omsorgssektoren er like i hele Norden. For nå står vi midt i eldrebølgen. Flere eldre og færre hender er en realitet, særlig i mindre kommuner. Vi ser det samme i Skagen, Ski, Skåne og Siilinjärvi. Siden vi ser de samme utfordringene på tvers av landegrensene er jeg glad Stendi Norge er en del av et større konsern. Og det er nettopp derfor jeg tror konsernmodellen kan være en del av løsningen på utfordringene vi står overfor. Vi kan samle kunnskap, dele erfaringer og bruke ressursene best mulig. Sammen kan vi teste ut ny teknologi og styrke kvaliteten i omsorgen. Men det er også mange som er kritiske. I denne utgaven av Stendipraten har jeg invitert inn min sjef, Mark Jensen er konsernsjef i Ambea, konsernet som eier Stendi. Vi diskuterer hvordan vi som konsern kan bidra til best mulig kvalitet i omsorgen. Ta en titt og kom gjerne med dine tanker i kommentarfeltet!

Ordet «konsern» har en tendens til å bli brukt med negativt fortegn av dem som, av ulike årsaker, er skeptiske til denne måten å drive en virksomhet på. Ordboken definerer konsern som en sammenslutning av foretak. Det virker ganske ufarlig, spør du meg. Og egentlig veldig fornuftig. Her er tre gode grunner til at jeg mener konsern gir god omsorg👇

Det finnes totalt 218 ulike FN-dager. Jeg tror ikke at dagens FN-dag er den mest kjente, men den er kanskje en av de aller viktigste. For i dag er det den internasjonale dagen for omsorg og støtte. FN omtaler selv dagen slik: Omsorgsarbeid er for fremtiden. Om vi ikke handler nå, vil dagens underskudd i omsorgstilbudet skape en alvorlig og uholdbar global omsorgskrise. Det er store ord som det kanskje kan være vanskelig å omsette til en norsk kontekst. Men jeg prøver! I Stendi Norge jobber vi etter mantraet om at vi skal gjøre verden litt bedre, ett menneske av gangen. Det løser vi ved å gi omsorg med ektefølt varme og verdighet. Bildet under er fra en samling med noen av våre virksomhetsledere. Denne gjengen, sammen med sine medarbeidere, bidrar med å løfte kvaliteten i den omsorgen våre brukere mottar hver dag. Det er faktisk en ubetalelig innsats som betyr uendelig mye for mange. Jeg vil takke dere, men også alle andre som på sitt vis bidrar til å gjøre underskuddet av omsorg i verden litt mindre!

– Godt personvern er god omsorg. Skal vi levere trygge tjenester av god kvalitet, må vi også ta digital sikkerhet på alvor. Disse kloke ordene kommer fra min kollega, Kristine Myre Pedersen, som er personvernombud i Stendi Norge. Hun har tatt ansvar når vi har brukt oktober, som er nasjonal sikkerhetsmåned, til å bygge kunnskap og bevissthet om digital sikkerhet. Den digitale utviklingen gir oss gode verktøy i omsorgsarbeidet, men det krever også at vi løfter blikket. Når teknologien utvikler seg raskt, og trusselbildet endrer seg, må vi gjøre det samme: Heve standarden, styrke rutinene og sikre at alle ansatte er bevisste på sitt ansvar. Som Norges største leverandør av omsorgstjenester forvalter vi sårbar og sensitiv informasjon, på vegne av tusenvis av ansatte og brukere fra Alta i nord til Mandal i sør. Det er et ansvar vi tar på største alvor. Takk for at du minner oss på at digital sikkerhet ikke er et «IT-problem», Kristine! Det er en integrert del av omsorgen og trygge tjenester forutsetter at vi har et bevisst forhold til dette. Jeg lover å ta sikkerheten på alvor fremover, selv om den nasjonale sikkerhetsmåneden snart er ferdig!

Det er 28 år siden Jens Stoltenberg sist la frem et statsbudsjett som finansminister. I forkant av dagen i dag var mitt store ønske at norske kommuner skulle bli den store budsjettvinneren. Det er kommunene som i stor grad bestiller, administrerer og håndterer mange av de lovpålagte velferdstjenestene våre. Har kommunen dårlig råd, så får ikke folk de tjenestene de har krav på og fortjener. Det gjelder for eksempel BPA-tjenester, barnevern og omsorgsboliger, for å nevne noe. I dag er det dessverre slik at det er forskjellige tilbud - og forskjellig kvalitet - avhengig av hvilken kommune du tilfeldigvis bor i. Sånn bør det ikke være i Norge. Når kommunene har trange budsjetter går det dessverre utover langsiktige, trygge rammeavtaler med private aktører som leverer offentlig finansierte og regulerte velferds- og omsorgstjenester. Resultatet blir enkeltkjøp når behovet kommer (og det vet vi jo at kommer!), og det blir unødvendig dyrt. Stendi, som en av de største leverandørene av omsorgstjenester i Norge, foretrekker selvsagt forutsigbare avtaler med kommunene. Vi vet at det blir billigere for kommunen og bedre kvalitet til brukerne av slikt. Som jeg pleier å si: Det lønner seg å storhandle én gang i uken og ikke svinge innom butikken hver dag etter jobb. Det samme prinsippet gjelder også her. Ønsket mitt om styrket kommuneøkonomi er bare delvis oppfylt. Kommunesektoren får mer, men spørsmålet er om det er nok. På den positive siden er det ingenting som peker i retning av at dette budsjettforslaget er det som vedtas. Jeg håper Rødt, SV, MDG og Senterpartiet kjenner sin besøkelsestid (helt uavhengig av hva de prinsipielt mener om private aktører som oss), og gir kommunene en reell styrking. Det skal bli spennende å følge budsjettforhandlingene!

Utfordringene vi ser med ungdomskriminalitet er ikke noe én aktør kan eller bør løse alene. Vi må dele erfaringer og kunnskap på tvers. Det burde være åpenbart, spør du meg. Derfor er det synd at debatten skal reduseres til hvem som skal «få lov» til å mene noe. I Fontene skriver Magnus Westbye fra For velferdsstaten om arrangementet Stendi Norge arrangerte i Arendal tidligere i år. Der hentet vi inn fagfolk, eksperter og politikere til å diskutere barn og unges vei inn i kriminelle miljøer via sosiale medier. Westbye roser temaet og melder at han ble faglig oppdatert, men skriver han likevel føler seg lurt. Hvorfor det? Jo, fordi en privat aktør som Stendi var arrangør. Ifølge Westbye «må vi være årvåkne for hvordan politisk nøytral og faglig kunnskap brukes for å oppnå de kommersielle aktørenes mål». Som om ikke en faglig kompetent privat aktør som oss faktisk ønsker å bidra med kunnskapsgrunnlag, diskusjon og - tro det eller ei - være en aktiv bidragsyter til å hjelpe sårbare barn og unge? Det er faktisk det som var hele vår motivasjon for å arrangere et åpent og helt tilgjengelig arrangement som vi gjorde i Arendal. Temaet har dessverre ikke blitt mindre aktuelt siden begynnelsen av august. Arrangementet var stappfullt og tusenvis fulgte med på den digitale sendingen. Det forteller meg at det var helt riktig av oss å løfte problemstillingen og invitere inn stemmer som kan diskutere dette med ulike perspektiver. Det er trist at Westbye konspirerer om vår motivasjon. Og når han gjør det, så bidrar han samtidig til å mistenkeliggjøre arbeidsgiveren til tusenvis av helse- og omsorgsarbeidere. Sånn synes jeg ikke vi bør ha det i Norge. Jeg har skrevet mer om dette i mitt svar til For velferdsstatens Magnus Westbye i Fontene. Lenke finner du i kommentarfeltet 👇 Hva mener du? Og hvis du vil se sendingen fra arrangementet vårt i Arendal, så legger jeg også lenke til den der nede 🙂